Cecilie Lind - OBJECTIFY ME

OBJECTIFY ME

3.-20. januar 2019
 

Velkommen til vernissasje torsdag 3. januar kl 19.00

Et kunstprosjekt som undersøker forholdet mellom objekter, objektifisering, seksualisering og tradisjonelle kjønnsroller - sett opp mot massemedia og sosiale medier.

Sex selger. Praksisen med å eksponere lettkledde kvinner for å selge produkter har blitt så vanlig at vi knapt legger merke til det lenger.

Annonsører sloss om oppmerksomheten vår. Vi elsker å konsumere og vi spiser med øynene først. Daglig blir vi overeksponert med visuelle budskap som vil at vi skal konsumere mer. Dette dominerer og manipulerer vår oppfattelse av virkeligheten.

Mellom 2006 og 2016 ble halvnakne og seksualiserte kvinner brukt i reklamen seks ganger mer enn menn. I 2017 sank tallet til fem ganger, men antallet seksualiserte kvinnelige fremstillinger totalt forble det samme (en av 10).

 

Hva er definisjonen på et objekt og hva er objektifisering? Hva er forskjellen på objektifisering og seksualisering? Er massemedia og reklame skyld i alt fokuset på de ytre faktorer - og er det grunnen til at unge mennesker velger å objektifisere og seksualisere seg selv på sosiale medier? Er dette et resultat av at kvinner tradisjonelt har blitt sett på som det svake kjønn som skal tilrettelegge for å dekke mannens behov? Kvinnens rolle var på kjøkkenet, med løpestreng til senga. Hun skulle holde huset rent og pent, føde barn og se bra ut for mannen. Vi har heldigvis kommet lenger enn dette i vesten, men er det et gammelt innarbeidet mønster som henger igjen?

Det hevdes at prostitusjon er verdens eldste yrke.
På Wikipedia står det følgende: «Normalt er et objekt en gjenstand som det kan tas og føles på, men det kan også være en person, et dyr, en eiendom eller et element i universet - eller for eksempel en sinnstilstand som er gjenstand for forskning.»

Installasjonen inneholder ti skulpturer av kunstnerens selvportrett - appropriert med ulike objekter, montert på vegg med tykke gullrammer. Videre er det fem skulpturer av modifiserte, surrealistiske objekter og et speil. Rommet er kledd med vinrøde velur-draperinger og vinrødt teppe på gulvet. I bakgrunnen høres et sampel av sangen «I´m too sexy», av Right Said Fred. Atmosfæren gir assosiasjoner til Barokken, The Red Light District i Amsterdam og til Kitsch. Er det stilfullt eller glorete? Vulgært eller elegant? Sexy eller billig?

Annique Delphine, multimedia kunstner og feminist:

«Vi har blitt objektifisert i den grad at vi ikke lenger blir sett på som mennesker, men som seksuelle verktøy. Vi har blitt skilt fra vår helhet. Redusert til en vare. Femininitet har blitt så fjern fra vår natur at det har blitt fremmed. Noe å være redd for, noe som må kontrolleres, sensureres og skjules, som om det var en alvorlig trussel. Jeg tror den virkelige trusselen er ubalansen som er skapt i det patriarkalske samfunnet.»

Studier viser at objektifisering kan ha en sammenheng med seksuell tvang i romantiske forhold. Statistikk viser og at det er en mulig sammenheng med objektifisering knyttet til seksualisert vold. Dette rammer kvinner over hele verden. Vi hører historier om at seksualisert vold blir brukt som våpen i krig. Målet er å fysisk ødelegge kvinnene nedentil, traumatisere dem og samfunnet de lever i, i tillegg til at noen blir gravide og må bære frem et uønsket barn - og/eller bli forlatt av sin ektemann fordi han ikke kan leve med skammen over å ha en voldtatt kone.

Den som blir objektifisert kan ikke velge hvordan en blir objektifisert, på samme måte som en ting ikke kan velge hvordan den blir brukt. Objektifisering tar ikke hensyn til ens preferanser og er likegyldig til dem.

 

Å måle en person du finner mindre attraktiv og forkaste vedkommende som et uegnet sex-objekt som ikke er verd din oppmerksomhet er like objektifiserende som å redusere et annet menneske til et objekt for begjær.

Faktisk objektifisering lar ikke objektet bestemme hva de får ut av det. Derfor vil de fleste mennesker heller være en person enn en ting.

The American Psychological Association skriver:

  

"Det er flere komponenter i seksualisering som skiller den fra sunn seksualitet. Seksualisering forekommer når:

  *   en persons relevans utelukkende blir målt i seksuell appell og oppførsel - og utelukker andre kvaliteter
     

  *   en persons ytre blir målt på en skala hvor det å være attraktiv blir definert (kort sagt) 
med å være sexy
      

  *   en person blir seksuelt objektifisert – det vil si, å bli redusert til et redskap for andres  seksuelle bruk, fremfor å bli sett på som en person med evne til selvstendige handlinger og egen beslutningsevne

  *   og/eller upassende påtvunget seksuell tilnærming"

Nobels Fredspris 2018 gikk til legen Denis Mukwege fra Kongo og Irakiske Nadia Murad, som ble holdt som sexslave av terrorgruppa IS. Begge får prisen for kampen mot at seksualisert vold blir brukt som våpen i krig.

Cecilie Lind (f. 1973 Lørenskog) har en Mastergrad fra Kunsthøyskolen i Oslo og mottar Statens Kunstnerstipend. Seneste separatutstillinger inkluderer Galleri 69 (2016), BOA (2014), og Pushwagner Galleriet (2014). Hun debuterte på Høstutstillingen i 2013 og har deltatt på en rekke gruppeutstillinger, blant annet på FineArt Oslo (2018), Forum Karlin Praha (2017), The Nordic Craft Pavilion Paris ( 2015),  Billedhugger foreningen Oslo (2014) og Ceramica Multiplex Kapfenberg og 

Varazdin (2013). 

 

Åpningstider i galleriet er:   

torsdag 15-19, lørdag og søndag 12-16 eller etter avtale.

For avtale om visning, kontakt Cecilie Lind på cecilielind@hotmail.com eller mobil 92 68 68 44

For mer informasjon om kunstneren: www.cecilielind.no

Kilder:

https://no.wikipedia.org/wiki/Objekt

https://www.adweek.com/brand-marketing/women-continue-to-be-sexualized-and-misrepresented-in-ads-even-in-2017/

https://www.honeycopy.com/copywritingblog/sex-sells

https://en.wikipedia.org/wiki/Objectification

https://www.brooklynfilmfestival.org/film-detail?fid=1972

https://www.quora.com/I-want-to-be-objectified-how-can-I-get-women-to-objectify-me

https://www.huffingtonpost.com/2014/08/26/sexual-pressure-objectification_n_5708921.html?guccounter=1

https://journals.sagepub.com/doi/pdf/10.1177/0361684314544679

https://www.apa.org/pi/women/programs/girls/report.aspx

http://saljgrejmedtjej.se/?paged=1

https://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/201812/NNFA03120218/avspiller

https://www.youtube.com/watch?v=P5mtclwloEQ

Atle Selnes Nielsen

Atle Selnes Nielsen

15 november - 2 desember 2018

 
Atle Selnes Nielsen arbeider med kinetiske installasjoner. Ideene har som regel lyd som utgangspunkt. Lyd og bevegelse er to sider av samme sak, også i Nielsens installasjoner. Dette bunner i en grunnleggende interesse for lyd som naturfenomen, lydkilder som biologiske varsler om noe som skal eller kan hende. Han forholder seg samtidig til den elektroakustiske musikktradisjonen med begreper som akusmatisk lyd – lyd uten kildereferanser. Her er lyden løsrevet fra enhver kontekst og brukes i kraft av sine klanglige kvaliteter. Han utforsker overgangene mellom nettopp denne kulturlyden og naturlyden.

De siste årene har Atle S. Nielsen laget noen installasjoner med et grovt og industrielt preg, bestående av oljefat, store tannhjul, betong, og med et dystert klangbilde. En av disse er installasjonen Sustain fra 2018 som vises i Oslo prosjektrom. Et halvt oljefat «synger» når en stor hermetikkboks ruller sakte mot utsiden av oljefatet. Boksen fungerer som en mikrofon, med magnet og håndsurret kobbertrådspole mot bunnen. Oljefatet er høyttaler, og den stadige forandringen i kontakt mellom oljefat og hermetikkboks skaper et klangrikt lydbilde som fyller hele rommet. Sustain har et par tilhørende «satelittskulpturer» - Stains - som også vises i Oslo Prosjektrom.

Åpningstider:

Torsdager 15-19, lørdager/søndager 12-16

http://www.siriogatle.no/Flam.htm

Oslo Prosjektrom   Platous gate 18    0191 Oslo Tlf 99322597   osloprosjektrom@osloprosjektrom.no

         

A DARK SUBSTANCE OF LIGTH - Hebe Camilla Wathne

24 oktober til 11 november 2018

Wathne arbeider med tegning, installasjon og skulptur.  Sentrale referansepunkter er økologi, naturen som fenomen og prosess, og verden som mysterie. 

I  utstillingen A dark substance of light har hun tatt utgangspunkt i et fotografi tatt av en romsonde på vei gjennom solsystemet. I bildet synes kun to hvite punkter. Det er jorden og månen som lyses opp av solen. De virker små og sårbare, nesten på vei til å forsvinne i mørket, og på samme tid er de tydelige lyspunkt som påberoper seg oppmerksomhet. 

Fotoet har Wathne gjengitt i form av tegning, og kombinert det med andre tegnede motiv hentet fra nevrobiologi og vegetasjon. Tegningen av fotografiet er også integrert som del av en installasjon bestående av organiske materialer og mineraler.

Tematisk har det å finne linjer, forgreninger og berøringspunkt vært en drivkraft for henne; en søken etter forbindelser mellom oss, naturen og kosmos.

Arbeidene som vises på utstillingen kan også minne om undersøkelser av selve tegnemediets materialitet og opprinnelse, ikke bare ved å spore den tegnede linjen tilbake til berggrunnen, men ved å peke mot lyset, solen, og fotosyntesen som en kilde til at prosessen en gang for milioner av år siden tok til.

Hebe Camilla Wathne (f.1977) har hovedfag fra Kunsthøgskolen i Bergen. Hun har hatt soloutstillinger ved blant annet Haugesund Kunstforening og Kunstbanken Hedemark Kunstsenter, og deltatt på kollektivutstillinger som Kjerringøy Land Art Biennale, Rogaland Kunstsenter, Tegnerforbundet, Høstutstillingen, Vestlandsutstillingen og Østlandsutstillingen.

Åpningstider:

Torsdager 15-19, lørdager/søndager 12-16

Oslo Prosjektrom Platous gate 18 0192 Oslo

Plastic Revisted / Pippip Ferner

Oslo Prosjektrom

4. - 21. oktober

Plastic revisited retter søkelyset på plastforurensing gjennom tradisjonelle håndverksmetoder. Prosjektet  består av en kombinasjon av små og store installasjoner av funnet plast og fotodokumentasjon.

Pippip Ferner har plukket plast i flere år. Gatelangs, i skogen og langs kysten. Det meste kastes. Noe beholdes og brukes i alt fra store temporære installasjoner til små objekter. I Oslo Prosjektrom viser hun arbeider laget av plast tilsvarende 2000 plastbæreposer. Alt funnet i naturen. Plastposer, plastemballasje fra husholdning, jordbruk og industri blir vasket, strikket, vevd eller flettet og synliggjør plastproblematikken gjennom en morbid estetikk.

Et av arbeidene er en vegginstallasjon (225 x 300cm) som består av 14 individuelt strikkete plastremser som er løselig festet sammen og som flyter ut på gulvet. Noen av remsene kan man fortsette å strikke på.
Ca 400 timers arbeid har gått med til installasjonen. Det er derfor et paradoks at det ikke tåler sollys over tid. Det vil si at 400 timers arbeid vil smuldre opp til små biter, og opphøre som kunstverk, men vil allikevel alltid eksistere.
Først som mikroplast - så nanoplast.

På spørsmål om hvorfor hun bruker all sin tid viet til dette, svarer hun:
“Jeg er fly forbanna. Jeg er lei meg. Fortvilet. Vi evner ikke å forstå at vi er i ferd med ødelegge naturen og havet rundt oss. Småbiter av plast vikles inn i tangen, plastposer dupper i vannskorpa sammen med tomflasker, snusbokser, kondomer og q-tips. 15 tonn plast havner i havet hvert minutt. Nå kan det se ut som om havet har vendt sin vrede mot oss. Og med rette. Plasten skylles tilbake på land som et surt oppgulp fra et irritert hav. Langt over en tredel av marine organismer har plast i magen. Hvordan er sjansen deres til å overleve i et hav som vi nå bruker som søppelplass? Øverst troner vi og spiser til slutt vår egen plast.”

Det er lite ved arbeidene som viser til sinne og fortvilelse. På avstand ser -disse arbeidene tvert imot forlokkende ut. De fremstår på en måte meditative og harmoniske, det er først når man kommer tett på at man føler plasten på kroppen. Da gjenkjenner man hvor de fleste posene stammer fra - Kiwi, Rema, Polet, Coop, Joker m. fler.

Som en del av Plastic Revisited blir deler av installasjonene lagt tilbake på tilsvarende steder som plasten ble funnet for så å dokumenteres. Litt som en rekonstruksjon av en krimsak, der man iscenesetter en forbrytelse.
En lang flette laget av funnet rundballplast blir lagt tilbake ved en gård i Lærdal. En 140 meter lang flette henger som en kveil ned fra 10 meter´n på Hvalstrand bad. Strikkete remser på en skogbunn. Dokumentasjonen vises som en del av utstillingen.

Pippip Ferners kunstprosjekt har i snart ti år fokusert på marint mangfold i et hav som blir surere og fylles med plast. Hun har samarbeidet med marinbiologer som har resultert i en rekke arbeider der vitenskapelige referanser omdannes til fabulerende og detaljrike malerier og tegninger. De siste to årene har plasten bokstavelig talt tatt over.

www.pippip.no

En limpa snusförnuft

Mattias Cantzler,  13-30 september 2018

En limpa snusförnuft är en experimentell lydinstallation, där olika materialers egenskaper och förmåga att skapa ljud undersöks. En stor rulle med Ettans snus tas i bruk, och får under utställningen helt nya användningsområden.

I motsättning till verkets titeln är arbetet inte nödvändigtvis särskilt funktionellt eller rationellt. Med tummen mitt i handen har Cantzler tillverkat ett objekt vars mål och mening kan diskuteras.

En limpa snusförnuft avspeglar tillvarons alltmer konforma, likriktade, homogeniserade och repetitiva leverne.

---

Mattias Cantzler (f. 1976, Sverige) är boendes och verksam i Oslo. Han jobbar huvudsakligen innanför installation, skulptur, analog 16mm film, video, animation, fotografi, performance och land art. Hans arbeten är ofta rumsbaserade och stedsspecifika. Tidigare har Cantzler ställt ut verk på bl.a. Galleri 54 (Göteborgs Internationella Konstbiennal), Konstepidemin, Khartoum Contemporary Art Center, Hedmark Kunstsenter och har även deltagit på the 6th International Festival of Ephemeral Art i Sokolowsko.

Pernille Rosfjord - SVEV

Tittelen på utstillingen SVEV henviser til betydningen av det lette svevende- men sterke som vi blandt annet finner i seil, vind og vinger. 

Pernille Rosfjord viser arbeider med skulptur og installasjon - og er opptatt av lyset som svever rundt, der farger og valører oppstår i skyggene. Kunstneren tar i bruk det matematiske strenge formspråket og balanserer det lett og ledig i arbeidene, som består av komplekse og sammensatte rette former som skaper kontrastene i arbeidene. Ved bruk av geometriske grunnformer, linjer, flater og plan satt sammen i forskjellige vinkler skaper hun organiske former laget av finerplater som er hvitbeiset - der årringene som skinner igjennom kan minne om hud. 

Hennes nye arbeider minner om et seil eller kanskje en sommerfuglvinge som svever med vinden og bruker vindkraft uten å forurense. En form som reiser seg opp,

full av luft og kraft - sterk men skjør.

Pernille Rosfjord (f.1970) har en Ba Degree Fine Art, fra UWE Bristol og Hovedfag fra Institutt for Farge, SHKS Oslo. Etter uteksamineringen i 1995 har hun hatt en rekke separatutstillinger i bl.a  Mandal Kunstforeing, Galleri 1 Bergen og BOA Oslo. Hun har deltatt på kollektivutstillinger som Østlandsutstillingen, Haugar Vestfold Kunstnersenter, Lørenskog Kunstforening, Novemberutstillingen Drammen og Norsk Skulpturbiennale i Vigelandsmuseet 2015 - har fått en rekke stipender og er innkjøpt av Norsk Kulturråd.

www.pernillerosfjord.com

Siri Berqvam - HYFER

Torsdag 2. august kl 18 åpner utstillingen HYFER i Oslo Prosjektrom 

Siri Berqvam arbeider med tekstile skulpturer og installasjoner. Hun gir tingene en ny og felles uniformitet, og lager en myk parallellverden som åpner for referanser som de vanligvis ikke forbindes med. Temaer som kropp, teknologi og forgjengelighet preger de siste arbeidene hennes. Hjerneforskning samt populærkulturell science fiction er noen av  inspirasjonskildene, hun er opptatt av parallellen mellom hjerne og håndverk. Berqvam  ser på sine arbeider som surrealistiske fortellinger om samtiden, eller den fremtiden som allerede har blitt en del av oss. 
 
Tittelen på utstillingen HYFER, har hun hentet fra skogen I Saksumdalen, der hun deltok på Eksperiment SUS sommeren 2017. Hyfene kan I dette tilfelle være utstillingens egentlige kropp, som befinner seg langt inne i skogen og milevidt fra den hvite kuben.
  
Siri Berqvam (f. 1977) har en MA fra Kunsthøgskolen I Bergen, der hun gikk ut i 2006. Hun har hatt en rekke separatutstillinger, (som KHÅK Kunsthall Ålesund, Oppland Kunstsenter og Haugesund Billedgalleri),  samt deltatt i mange gruppeutstillinger (eks. Høstutstillingen, Skulpturbiennalen, Haugar, Astrup Fearnley)
. 

www.siriberqvam.wordpress.com 

 

Utstillingen står fra 2 - 19 august 2018.
Åpningstider: tors. 15-19, lør/søn. 12-16  

Oslo Prosjektrom, Plautous gate 18 Tlf 99322597