16. februar - 5 mars 2016
Velkommen til vernissage 16. februar klokken 19.00
Åpningstider: torsdag 15-19 lørdag og søndag 12-16
Daniel Slåttnes jobber med «performative skulpturer» for å undersøke grensene mellom det kunstneriske uttrykket og materialene han jobber med. Han er for tiden opptatt med en serie skulpturer i samarbeid med en stueplante. Siden 2014 har han gått til en psykoterapeut i Oslo med målet å se skulpturene sine som subjekter. Han er nå i en periode med research for en utstilling i september som vil inkludere teknologiske løsninger for å knytte kontakt med skulpturene.
"Generelt er det
prosessen hvor individuelle vesener er dannet og differensiert [fra andre
mennesker]; særskilt, er det utviklingen av det psykologiske individet som blir
adskilt fra det generelle, kollektive psykologi" Jung, C.G. Psykologiske Typer. Samlede verker, vol. 6, par. 757.
Jeg leste dette avsnittet om individuasjonsbehandling i jungiansk
psykoterapi for noen år siden. Jeg så for meg hvordan jeg skulle gå til en
psykoterapeut med skulpturene i avgangsprosjektet mitt og begynne å se dem på
et individuelt plan, kjenne og forstå hver skulptur for seg.
Jeg startet å gå til en psykoterapeut i Oslo en gang i uken. De
første møtene gikk til å fortelle hva jeg tenkte og terapeuten forklarte meg
hva som ligger i en behandling. Det ble tidlig klart for meg at jeg måtte
erkjenne meg selv for å kunne nærme meg skulpturene med noe annet enn et
konseptuelt syn.
På vårparten 2015 begynte jeg å jobbe med skulpturer som et møte
mellom mitt sjelsliv og materialet. Leireklumpen og klumpen i meg har siden da
hatt møter om det iboende i oss. I individuasjonsprosessen oppdager man det
iboende så det kan komme frem. Jung så på det som en alkymisk prosess hvor både
de såkalt gode og vonde kvalitetene må forenes. Dette er nødvendigvis et personlig
prosjekt, men jeg tror det likevel er en allmenn søken.
Utstillingen er
støttet av Norsk Kulturråd og Inger & Iver Jåks stiftelse
