23. November 2017 klokken 19:00 åpner Solveig Ane Kirkaune Øksendal - I got 99 problems, a bitch is one
på Oslo Prosjektrom.
TIL EI LITA GJENTE
Gud signe deg Aslaug Maria.
Som berre er fire år!
Du har slike djupe auge,
- reine som sol og vår.
Gud signe deg Aslaug Maria,
du har ikkje synda du!
Du folder dei kvite små hender,
i liljekvit barnetru.
Smil til meg, Aslaug Maria,
- solstrålesmilet ditt!
Då rømer dei vonde vette,
som bur uti hjarte mitt.
Aslaug, Aslaug Maria,
gud halde si hand på deg,
og lyfte deg over dei steinar,
som ligg på din livsens veg!
/Jakob Sande
Solveig Øksendal jobber hovedsakelig med figurativ tegning, skulptur og installasjon der sentrale temaer er kropp, kjønn, seksualitet og det abjekte. Med et feministisk utgangspunkt og mørk humor arbeider kunstneren med kvinnekroppen og avbildningen av den- med både kunsthistoriske- så vel som populærkulturelle referanser.
Hun er utdannet med Master fra Kunstakademiet i Trondheim 2014 og bor og arbeider for tiden i Oslo.
I utstillingen I got 99 problems,
a bitch is one på Oslo Prosjektrom viser Øksendal både tegninger og
en dukkeinstallasjon. Figurerene midt i rommet vil være en
dobbeltsidig skulptur man kan gå inn i. Der rommet i rommet - eller
den hvite kuben på utsiden henviser til den selvrefererende
modernistiske kunsten, vil innsiden være dens rake motsetning.
Fra
et lydspor får vi høre et gammelt opptak av kunstnerens foreldrene som
synger en godnattasang spilt inn tidlig på 90-tallet.
Med lyd og
lys som virkemidler, og Hebe fra gresk mytologi; gudinnen for
ungdommelighet og evig liv som bakteppe, tar kunstneren for seg et
tabubelagt område om jenta som en mellomting mellom barn og
et seksuelt vesen. Her vil dukken danse evig til lyden av
godnattasangen som spilles på repeat. Der sangen- og dukken kan
knyttes til barnet, vil andre elementer kanskje kunne vekke
motstridende følelser hos betrakteren.
Arbeidet med dukker springer ut av
hennes interesse for Julia Kristeva’s teorier om det abjekte.
Begrepet brukes om noe som befinner seg i mellomrommet mellom et subjekt og
et objekt, der man kan oppleve både å bli frastøtt og tiltrekkes fordi det er så grusomt. Noe som er gjenkjennelig
kroppslig, men likevel fremmed, som et lik - eller som for eksempel hår
eller blod når det befinner seg adskilt fra kroppen. Hos Kristeva
kan også dukker ha denne egenskapen som noe abjekt, der de etteraper
mennesket slik at vi kan identifisere oss med det, men uten å være
besjelet.
