Solveig Ane Kirkaune Øksendal-I got 99 problems, a bitch is one

23. November 2017 klokken 19:00 åpner Solveig Ane Kirkaune Øksendal - I got 99 problems, a bitch is one 
på Oslo Prosjektrom.

TIL EI LITA GJENTE


Gud signe deg Aslaug Maria.
Som berre er fire år!
Du har slike djupe auge,
- reine som sol og vår.


Gud signe deg Aslaug Maria,
du har ikkje synda du!
Du folder dei kvite små hender,
i liljekvit barnetru.

Smil til meg, Aslaug Maria,
- solstrålesmilet ditt!
Då rømer dei vonde vette,
som bur uti hjarte mitt.


Aslaug, Aslaug Maria,
gud halde si hand på deg,
og lyfte deg over dei steinar,
som ligg på din livsens veg!


/Jakob Sande

Solveig Øksendal jobber hovedsakelig med figurativ tegning, skulptur og installasjon der sentrale temaer er kropp, kjønn, seksualitet og det abjekte. Med et feministisk utgangspunkt og mørk humor arbeider kunstneren med kvinnekroppen og avbildningen av den-  med både kunsthistoriske- så vel som populærkulturelle referanser.
Hun er utdannet med Master fra Kunstakademiet i Trondheim 2014 og bor og arbeider for tiden i Oslo.  

I utstillingen I got 99 problems, a bitch is one på Oslo Prosjektrom viser Øksendal både tegninger og en dukkeinstallasjon. Figurerene midt i rommet vil være en dobbeltsidig skulptur man kan gå inn i. Der rommet i rommet - eller den hvite kuben på utsiden henviser til den selvrefererende modernistiske kunsten,  vil innsiden være dens rake motsetning. 

Fra et lydspor får vi høre et gammelt opptak av kunstnerens foreldrene som synger en godnattasang spilt inn tidlig på 90-tallet. 

Med lyd og lys som virkemidler, og Hebe fra gresk mytologi; gudinnen for ungdommelighet og evig liv som bakteppe,  tar kunstneren for seg et tabubelagt område om jenta som en mellomting mellom barn og et seksuelt vesen. Her vil dukken danse evig til lyden av godnattasangen som spilles på repeat. Der sangen- og dukken kan knyttes til barnet, vil andre elementer kanskje kunne vekke motstridende følelser hos betrakteren.

Arbeidet med dukker springer ut av hennes interesse for Julia Kristeva’s teorier om det abjekte. Begrepet brukes om noe som befinner seg i mellomrommet mellom et subjekt og et objekt, der man kan oppleve både å bli frastøtt og tiltrekkes fordi det er så grusomt. Noe som er gjenkjennelig kroppslig, men likevel fremmed, som et lik - eller som for eksempel hår eller blod når det befinner seg adskilt fra kroppen. Hos Kristeva kan også dukker ha denne egenskapen som noe abjekt, der de etteraper mennesket slik at vi kan identifisere oss med det, men uten å være besjelet.

Utstillingen står til 10. desember 2017 og er åpen på torsdager kl.15-19 og lørdager og søndager kl.12-16.