Friday, December 21, 2018

Cecilie Lind - OBJECTIFY ME


OBJECTIFY ME

3.-20. januar 2019
 
Velkommen til vernissasje torsdag 3. januar kl 19.00

Et kunstprosjekt som undersøker forholdet mellom objekter, objektifisering, seksualisering og tradisjonelle kjønnsroller - sett opp mot massemedia og sosiale medier.

Sex selger. Praksisen med å eksponere lettkledde kvinner for å selge produkter har blitt så vanlig at vi knapt legger merke til det lenger.

Annonsører sloss om oppmerksomheten vår. Vi elsker å konsumere og vi spiser med øynene først. Daglig blir vi overeksponert med visuelle budskap som vil at vi skal konsumere mer. Dette dominerer og manipulerer vår oppfattelse av virkeligheten.

Mellom 2006 og 2016 ble halvnakne og seksualiserte kvinner brukt i reklamen seks ganger mer enn menn. I 2017 sank tallet til fem ganger, men antallet seksualiserte kvinnelige fremstillinger totalt forble det samme (en av 10).

 
Hva er definisjonen på et objekt og hva er objektifisering? Hva er forskjellen på objektifisering og seksualisering? Er massemedia og reklame skyld i alt fokuset på de ytre faktorer - og er det grunnen til at unge mennesker velger å objektifisere og seksualisere seg selv på sosiale medier? Er dette et resultat av at kvinner tradisjonelt har blitt sett på som det svake kjønn som skal tilrettelegge for å dekke mannens behov? Kvinnens rolle var på kjøkkenet, med løpestreng til senga. Hun skulle holde huset rent og pent, føde barn og se bra ut for mannen. Vi har heldigvis kommet lenger enn dette i vesten, men er det et gammelt innarbeidet mønster som henger igjen?


Det hevdes at prostitusjon er verdens eldste yrke.
På Wikipedia står det følgende: «Normalt er et objekt en gjenstand som det kan tas og føles på, men det kan også være en person, et dyr, en eiendom eller et element i universet - eller for eksempel en sinnstilstand som er gjenstand for forskning.»

Installasjonen inneholder ti skulpturer av kunstnerens selvportrett - appropriert med ulike objekter, montert på vegg med tykke gullrammer. Videre er det fem skulpturer av modifiserte, surrealistiske objekter og et speil. Rommet er kledd med vinrøde velur-draperinger og vinrødt teppe på gulvet. I bakgrunnen høres et sampel av sangen «I´m too sexy», av Right Said Fred. Atmosfæren gir assosiasjoner til Barokken, The Red Light District i Amsterdam og til Kitsch. Er det stilfullt eller glorete? Vulgært eller elegant? Sexy eller billig?

Annique Delphine, multimedia kunstner og feminist:
«Vi har blitt objektifisert i den grad at vi ikke lenger blir sett på som mennesker, men som seksuelle verktøy. Vi har blitt skilt fra vår helhet. Redusert til en vare. Femininitet har blitt så fjern fra vår natur at det har blitt fremmed. Noe å være redd for, noe som må kontrolleres, sensureres og skjules, som om det var en alvorlig trussel. Jeg tror den virkelige trusselen er ubalansen som er skapt i det patriarkalske samfunnet.»


Studier viser at objektifisering kan ha en sammenheng med seksuell tvang i romantiske forhold. Statistikk viser og at det er en mulig sammenheng med objektifisering knyttet til seksualisert vold. Dette rammer kvinner over hele verden. Vi hører historier om at seksualisert vold blir brukt som våpen i krig. Målet er å fysisk ødelegge kvinnene nedentil, traumatisere dem og samfunnet de lever i, i tillegg til at noen blir gravide og må bære frem et uønsket barn - og/eller bli forlatt av sin ektemann fordi han ikke kan leve med skammen over å ha en voldtatt kone.

Den som blir objektifisert kan ikke velge hvordan en blir objektifisert, på samme måte som en ting ikke kan velge hvordan den blir brukt. Objektifisering tar ikke hensyn til ens preferanser og er likegyldig til dem.
 
Å måle en person du finner mindre attraktiv og forkaste vedkommende som et uegnet sex-objekt som ikke er verd din oppmerksomhet er like objektifiserende som å redusere et annet menneske til et objekt for begjær.
Faktisk objektifisering lar ikke objektet bestemme hva de får ut av det. Derfor vil de fleste mennesker heller være en person enn en ting.

The American Psychological Association skriver:
  
"Det er flere komponenter i seksualisering som skiller den fra sunn seksualitet. Seksualisering forekommer når:

  *   en persons relevans utelukkende blir målt i seksuell appell og oppførsel - og utelukker andre kvaliteter
     
  *   en persons ytre blir målt på en skala hvor det å være attraktiv blir definert (kort sagt) 
med å være sexy
      
  *   en person blir seksuelt objektifisert – det vil si, å bli redusert til et redskap for andres  seksuelle bruk, fremfor å bli sett på som en person med evne til selvstendige handlinger og egen beslutningsevne

  *   og/eller upassende påtvunget seksuell tilnærming"

Nobels Fredspris 2018 gikk til legen Denis Mukwege fra Kongo og Irakiske Nadia Murad, som ble holdt som sexslave av terrorgruppa IS. Begge får prisen for kampen mot at seksualisert vold blir brukt som våpen i krig.

Cecilie Lind (f. 1973 Lørenskog) har en Mastergrad fra Kunsthøyskolen i Oslo og mottar Statens Kunstnerstipend. Seneste separatutstillinger inkluderer Galleri 69 (2016), BOA (2014), og Pushwagner Galleriet (2014). Hun debuterte på Høstutstillingen i 2013 og har deltatt på en rekke gruppeutstillinger, blant annet på FineArt Oslo (2018), Forum Karlin Praha (2017), The Nordic Craft Pavilion Paris ( 2015),  Billedhugger foreningen Oslo (2014) og Ceramica Multiplex Kapfenberg og 
Varazdin (2013). 

 
Åpningstider i galleriet er:   
torsdag 15-19, lørdag og søndag 12-16 eller etter avtale.
For avtale om visning, kontakt Cecilie Lind på cecilielind@hotmail.com eller mobil 92 68 68 44
For mer informasjon om kunstneren: www.cecilielind.no

Kilder:

Monday, November 12, 2018

Atle Selnes Nielsen

Atle Selnes Nielsen

15 november - 2 desember 2018


 
Atle Selnes Nielsen arbeider med kinetiske installasjoner. Ideene har som regel lyd som utgangspunkt. Lyd og bevegelse er to sider av samme sak, også i Nielsens installasjoner. Dette bunner i en grunnleggende interesse for lyd som naturfenomen, lydkilder som biologiske varsler om noe som skal eller kan hende. Han forholder seg samtidig til den elektroakustiske musikktradisjonen med begreper som akusmatisk lyd – lyd uten kildereferanser. Her er lyden løsrevet fra enhver kontekst og brukes i kraft av sine klanglige kvaliteter. Han utforsker overgangene mellom nettopp denne kulturlyden og naturlyden.

De siste årene har Atle S. Nielsen laget noen installasjoner med et grovt og industrielt preg, bestående av oljefat, store tannhjul, betong, og med et dystert klangbilde. En av disse er installasjonen Sustain fra 2018 som vises i Oslo prosjektrom. Et halvt oljefat «synger» når en stor hermetikkboks ruller sakte mot utsiden av oljefatet. Boksen fungerer som en mikrofon, med magnet og håndsurret kobbertrådspole mot bunnen. Oljefatet er høyttaler, og den stadige forandringen i kontakt mellom oljefat og hermetikkboks skaper et klangrikt lydbilde som fyller hele rommet. Sustain har et par tilhørende «satelittskulpturer» - Stains - som også vises i Oslo Prosjektrom.
Åpningstider:
Torsdager 15-19, lørdager/søndager 12-16

Oslo Prosjektrom   Platous gate 18    0191 Oslo Tlf 99322597   osloprosjektrom@osloprosjektrom.no

         


Sunday, October 21, 2018

A DARK SUBSTANCE OF LIGTH - Hebe Camilla Wathne




24 oktober til 11 november 2018

Wathne arbeider med tegning, installasjon og skulptur.  Sentrale referansepunkter er økologi, naturen som fenomen og prosess, og verden som mysterie. 


I  utstillingen A dark substance of light har hun tatt utgangspunkt i et fotografi tatt av en romsonde på vei gjennom solsystemet. I bildet synes kun to hvite punkter. Det er jorden og månen som lyses opp av solen. De virker små ogrbare, nesten på vei til å forsvinne i mørket, og på samme tid er de tydelige lyspunkt som påberoper seg oppmerksomhet. 

Fotoet har Wathne gjengitt i form av tegning, og kombinert det med andre tegnede motiv hentet fra nevrobiologi og vegetasjon. Tegningen av fotografiet er også integrert som del av en installasjon bestående av organiske materialer og mineraler.

Tematisk har det å finne linjer, forgreninger og berøringspunkt vært en drivkraft for henne; en søken etter forbindelser mellom oss, naturen og kosmos.

Arbeidene som vises på utstillingen kan også minne om undersøkelser av selve tegnemediets materialitet og opprinnelse, ikke bare ved å spore den tegnede linjen tilbake til berggrunnen, men ved å peke mot lyset, solen, og fotosyntesen som en kilde til at prosessen en gang for milioner av år siden tok til.

Hebe Camilla Wathne (f.1977) har hovedfag fra Kunsthøgskolen i Bergen. Hun har hatt soloutstillinger ved blant annet Haugesund Kunstforening og Kunstbanken Hedemark Kunstsenter, og deltatt på kollektivutstillinger som Kjerringøy Land Art Biennale, Rogaland Kunstsenter, Tegnerforbundet, Høstutstillingen, Vestlandsutstillingen og Østlandsutstillingen.

Åpningstider:
Torsdager 15-19, lørdager/søndager 12-16

Oslo Prosjektrom Platous gate 18 0192 Oslo